Det samme frasene går igjen i alle sporter og idretter: Uten dugnadsinnsatsen hadde vi ikke kunne overlevd. Det samme gjelder Rally Finnskog. Men hvordan skal man kvalitetssikre dugnadsinnsatsen?

Det jeg sikter til, går på tidtakningen under Rally Finnskog. Det er ingen hemmelighet at dette var et stort problem, spesielt fredagskvelden. Klagene var mange, og stressfaktoren ble enda større for arrangøren. Hvor kjernen til kollapset var, har jeg ingen formening om. Det eneste jeg vet, er at dette er ikke Rally Finnskog slik vi kjenner det fra tidligere arrangementer. I et løp som ellers har gått knirkefritt i snart 30 år, dro den elendige resultatservicen kvaliteten langt ned for selve arrangementet. Selv om det var lite eller ingen forsinkelser, godt vakthold, en gjennomført rallyradio uten problemer, var resultatservicen blant de dårligere ut i fra dagens teknologi. Men om det er internettservice eller ei, det var nok i tidskontrollene det sviktet. Og små menneskelige feil irriterte svært mange deltakere og tilskuere.

Personene som sitter i tidskontrollene på et rallyløp, er utelukkende dugnadsjobb for arrangøren og arrangørklubben. Løpsleder Kjernsli uttrykte i god tid før løpet at han har slitt med å få med folk til å bidra under Rally Finnskog. Det gamle arrangørstaben som har holdt dette gående i mange år, minker sakte men sikkert, og tilveksten er dårlig. De som først tok på seg viljen til å sitte og regne ut tidene på førerne, er kanskje de som har tabbet seg mest ut denne helgen. Minuttfeil skjer ofte på alle løp, og godtas så lenge dette kan rettes opp gjennom kartleserens stoppeklokke og logiske tidsdifferanser i forhold til etappetid og motorklasse. Men når feilene begynner å gå på sekunder og tideler, er det åpenbart at tidskontrollpersonellet overhodet ikke har gjort jobben sin. Enten har de ikke fulgt med i timen, eller så har de rett og slett tatt feil tid på feil bil. Da blir det plutselig vanskeligere å rette opp de grove feilene.

Sekretæriatet satte oppe til langt på natt til lørdag for å rette opp i de stygge feilene fra tidskontrollpersonellet. Men skal dette kritiseres, og skal alle skjæres under én kam? Her er det folk som stiller opp helt frivillig, nærmest tvunget for alt jeg vet, for at arrangøren skal kunne kjøre de etappene de ønsker. Å regne pluss og minus bør ikke være vanskelig. Som kartleser vet jeg hvordan tidskortene ser ut hvordan utregningene foregår. Overhodet ikke vanskelig så lenge starteren har satt riktig starttid, og måltiden stemmer på minuttet. Dette kan jeg som kartleser kontrollere selv, og jeg hadde ikke problemer med dette under de etappene jeg var med på under finnskogen.

Er det i opplæringen det har skjedd en svikt? Har det vært sabotasje? Hvor blir det av de stødige tidskontrollantene som har vært med i alle år, og fått dette til å fungere i flere tiår?

Man skal være evig takknemlig for alle frivillige som stiller opp i all dugnadsammenheng, men skal elendig innsats straffes eller oversees? Hva Rally Finnskog vil gjøre med dette framover vet jeg ikke, men de har helt klart hatt sine bedre dager når det gjelder resultatservice og tidskontroll.

Skal jeg tro Bertil Klarins lovord om et samarbeid med nordmenn for å få til en enda bredre VM-runde, er det bare en ting å si: Kjør på!

Å få til samarbeid om å utveksle etapper med hverandre, er unikt i rallysammenheng, og må utnyttes for hva det er verdt! Svenskene vet hva de får når de kjører på norske veier i Finnskogen, og vi nordmenn, i alle fall finnskoginger, vet hva vi har å tilby av lokale rallyveier. Under Svully Rally Dahbi i fjor uttalte både Petter Solberg, Stig Rune Kjernsli og Even Wiger at det kan holdes et helt rally-VM rundt Svullrya, hadde det ikke vært for av logistikken og infrastrukturen setter en rolig stopper for dette.

Nå ligger altså muligheten å samkjøre Rally Sweden med en håndfull av norske klassiske rallyveier. I mine øyne er det en mye bedre løsning, framfor å slite med det økonomiske, det komersielle og det organisatoriske rundt det å dra i gang et rallyløp. Det kan vi overlate til svenskene som tross alt har EU-midler og kompetanse til å gjøre dette. Vi nordmenn kan gjøre det vi er best på; å bidra til å arrangre. Å levere blant de beste rallyveiene!

Samtidig betyr dette svært mye for glåmdalsdistriktet. Vi trodde alle mann at en norsk VM-runde ville være en folkefest for hele landet. Vi må stikke fingeren i jorda og innse at den norske VM-runden kun var stort for oss på østlandet. Tor Solbergseter sa så fint til meg: “Det kommer aldri 250 000 for å se på Rally Norway. Det kom kanskje 20 000. Vi må huske på at det er mange hoder som ble telt flere ganger.”

Men for oss i distriktet er dette verdifullt. Ingen annen region har vel en større rallyinteresse enn nettopp glåmdalsdistriktet. Gamle tradisjoner, mange lokale førere gjennom tidene, vår nærhet til Petter Solberg og den solide staben rundt Rally Finnskog har vært med på å forme rallygløden hos mange i regionen.

Derfor må vi ta i mot med åpne armer det svenskene ønsker å tilby oss, og vi må gi tilbakedet vi kan. På den måten kan det likevel bli folkefest med rammer av rally!

Etappen på Løvhaugen kan være en start på mer rally-VM i distriktet uten at vi skal bry oss om økonomiske spørsmål. Det morsomste er at svenskene, med Bertil Klarin i spissen, selv ønsker å være med på denne leken!

Skrevet i papirutgaven 17. januar 2010
Rallysporten, både nasjonalt og internasjonalt, har uten tvil de siste årene utviklet seg til å bli en gedigen pengefarse. Bredden forsvinner, rikmannsfolkene tar over, og lista legges høyere på bil, team og rallyløp. Startkontingenten øker, bilene blir mer avanserte, og dermed blir majoriteten av norske rallyutøvere borte. Nå forsvinner rallyførerne en etter en ut av garasjeporter, og flere hjelmer blir lagt på hylla uten at nye kommer til. Kan dette ha med penger å gjøre, mon tro?

Jeg har ingen fasitsvar, og jeg skal heller ikke gravlegge sporten jeg selv er så glad i. Men vi må stikke fingeren i jorda og innse at norsk rally har sett sine bedre dager, og at sporten nå går i en negativ retning. I helgens NM-åpning på Sigdal stilte 84 biler til start. I fjor stilte 88 biler til start, og i 2009 stilte 114 biler til start. Dette er snakk om åpningen på årets rallysesong, da folk skal glede seg til å kjøre rally igjen. Tallet burde helt klart vært doblet og vel så det, noe det faktisk var for ti år tilbake.

Noen rallylege har jeg aldri vært, men det er ikke så vanskelig å diagnostisere sykdommen på norsk rally. Den tilsynelatende ondartede svulsten av kreft kom for fullt midt på 2000-tallet. Det var da WRC-bilene ble ferskere og ferskere her hjemme, og dyrere og dyrere ble de også. Også gruppe N4-bilene ble dyrere og dyrere, og N3-klassen bar ikke lenger preg av de billige Almera cup-bilene, men heller nyere Ford Fiesta-er som kunne kostes på ekstra. Misforstå meg rett – en Ford Fiesta kan driftes med en ok lommebok, men noen vinner er du ikke, før du begynner å bruke penger. Nasjonalbilene kan i dag driftes forholdsvis billig, men skal man være med å kjempe i toppen her, må man naturlig nok koste på bilene her også. Som en fattig trøst er kanskje denne klassen den mest voksende, på grunn av flere tilkomne eldre biler i forskjellige prisklasser.

For to år siden prøvde enkelte ildsjeler i rallysporten å forhindre spredningen av kreften i norsk rallysport ved å innføre Subaru-cupen som skulle bli en billig klasse med visse restriksjoner. Det varte i knapt to år. Også her ble det for dyrt. Opptil 30 førere prøvde lykken. Bare seks-sju sto igjen før det var kroken på døra for den mislykkede medisineringen.

Tilbake til 2000-tallet og framover hadde vi 8-10 biler bare i den øverste klassen. Gruppe A var på den tiden begrepet, selv om det var starten på WRC-bilenes inntog. Av lokale helter hadde vi Rune Dalsjø, som kjempet i mot Henning Solberg, Roar Vannebo, brødrene Thomas og Kristian Kolberg, Trond Sveinsvoll, Morten Østberg, Valter Jensen og svenske Mats Jonsson for å nevne noen. I tillegg kom Thomas Schie og Tord Linnerud på banen. Det var også 20-30, ja opptil 40 startende bare i den nasjonale klassen. Da var det spennende å følge med på rally, og vi hadde flere vinnerkandidater i mange klasser. Alle husker vel kampen om NM-tittelen mellom Schie og Dalsjø i 2004, der sistnevnte tapte med ett fattig tidel. NRK valgte også i disse tidene å kringkaste rallysporten. Dessverre har statskanalen kun hatt fokus på toppklassene, som stadig minker av omfang. I skrivende stund har jeg ikke sett sendingen fra i går, så jeg skal ikke kritisere NRKs prioritering enda, men når toppklassen handler om én konkurransedyktig WRC-fører og to S2000-biler, er det begrenset hvor interessant det faktisk er å se på dette i en halvtime. Nasjonale klasser er vel så spennende, kan jeg love dere.

Jeg skulle gjerne sett flere nasjonalbiler til starten i helgen. Hvor var dere? Med NM-status og det hele, hadde vi én lokal deltaker på plass, og totalt ni startende i kanskje den største klassen i Norge, nemlig klassen for A-førere, samt sju deltakere i B-fører-klassen. 15 førere fra den gamle, spennende klasse 9 er atlfor tamt når NM-statusen omsider har kommet til bredden av norsk rallysport. Ole Morten Korsmo forklarer at deler av årsakene kan være nettopp penger. NM har blitt dyrere hvis man vil satse på å vinne. Ikke noe ukjent fenomen.

Rally er dyrt nok som det er, og det ser vi tydelig på dagens startlister. Som en rallyinteressert glåmdøl håper jeg at Rally Finnskog kan skille seg positivt ut fra dagens negative trend i norsk rally, men det er ingen tvil om at noe bør gjøres hvis norsk rally skal gjenoppleve sine tidligere glansdager.

PS! I ettertid har jeg fått med meg sendingen på NRK. Jeg er imponert over innholdet og synes det er på sin plass at tohjulstrekkerne får mer tid på skjermen. Det er et tegn på at det er her spenningen ligger, og at NRK derfor bør prioritere klassene hvor det faktisk er litt innhold og konkurranse. På en annen side legger de opp TV-tiden for firehjulstrekkerne veldig bra – og bedre enn jeg hadde trodd før jeg så sendinga. Så kudos til statskanalen!

Jeg kan snakke for meg selv og si:
Som landsborger er det stort å ha Rally Norway. Som innbygger i glåmdalsdistriktet er det ett fett. Vi har jo Rally Finnskog.

Om jeg ikke tar helt feil, er det flere som er enige med meg i dette. På landsbasis var ikke Rally Norway så stort som vi ellers rallyinteresserte synes. Det eneste vi sitter igjen med av Rally Norway – dessverre – er et pengekaos uten sidestykke, mangel på deltakere og svært høye billettpriser for publikum. Nesten aldri før har det vært så strålende rallyforhold på vinteren som det var i 2009. I ettertid ble dette fullstendig overskygget av det andre kaoset rundt selve løpet. Arrangøren gjorde jobben sin og førerne koste seg. Kombinert med 20 blå og kostbare rally-pass, valgte flere potensielle tilskuere å bli hjemme i de varme stuer. Folkefesten som det så fint skulle bli, så vi aldri noe av, til tross for strålende sol og skyfri himmel. Vi kler oss etter vær og temperatur om det er femmila på Kollen eller OL på Lillehammer. Men Rally Norway ville tydeligvis ikke mannen i gata ha – ei heller staten.

For det hjalp ikke at staten valgte å ikke avse de 15 millionene på tre år som løpet trengte for å berge en konkurs. De hadde sitt på det tørre ettersom forutsetningen etter prøve-VM i 2006 var et økonomisk selvgående selskap bak Rally Norway. Dette var før finanskrisens inntog, men staten ville altså ikke reforhandle den økonomiske avtalen som ble lagt i 2006. Husk at det var nærmere 25 millioner kroner som ble brukt på prøve-VM i 2006. Dermed blir det ikke noe mer Rally Norway med det første, med mindre andre tar et nytt initiativ.

Spørsmålet er: Trenger vi egentlig Rally Norway? Det lukter ikke OL-følelse av det vi sitter igjen med. Dessverre. Og det er synd! Men vi i glåmdalsdistriktet har ingen grunn til å grave oss ned på grunn av nettopp Rally Finnskog som nå blir gjenfødt i god gammeldags stil. Den eneste forskjellen som merkes her i distriktet, er at det blir mer rally å se i lokale skoger. Vi mister de fire-fem store rally-stjernene, samt andre saktegående og pengestinne WRC-førere, som til gjengjeld blir erstattet med det tredobbelte av tohjulsdrevene nasjonalbiler, noen av nostalgiske karakterer. Også kommer jo “norgeseliten” ettersom det er NM-status, omsider.

Det er bedre med en lokal folkefest med rally, enn en nasjonal fiasko som dessverre ikke har den landsdekkende interessen som vi ønsker.

SportsNytt julenr. 2010 finner du her:
http://www.naf.no/no/NAF-lokalt/Motorsport-klubber/Alle-klubbene/NAF-Motorsport-Asker-og-Barum/Aktuelt/

Vi ønsker alle våre aktive, funksjonærer og samarbeidspartnere en Riktig God Jul og Godt Nyttår.

FOTO: PER ANNAR HOLM/AFTENPOSTEN

Men det har den tydeligvis blitt gjort skal jeg oppsummere mine opplevelser fra kartleserstolen dette året. Selv om innlegget er off-season, vil tittelen på dette innlegget aldri bli off-season. At en tilskuer blir påkjørt og drept under et rallyløp er det verste som kan skje både familien til vedkommende, føreren som kjørte bilen, arrangøren og hele rallymiljøet.

ARTIKKEL: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3264549.ece

Rally Larvik var det nest siste NM-løpet i 2009. Løpet ble naturligvis avlyst etter dødsulykken, og det ser ikke ut til at løpet vil bli kjørt i senere tid med det første. Ett løp gjensto etter Rally Larvik, nemlig Rally Hedemarken. Arrangøren til Rally Hedemarken valgte å legge et enda større fokus på sikkerhet etter ulykken, noe jeg forstår godt, men også noe som er en selvfølge i mine øyne. Fra mitt ståsted så det ut til at Hedemarken var det første og foreløpig siste løpet som ga sikkerheten ute i løypa den oppmerksomheten den trenger. Aldri før har jeg sett så mange sperrebånd ute på et rallyløp som den gang. I 2010 så dødsulykken ut til å være glemt med tanke på sikkerheten for publikum.

Det blir overkill å ha et ekstraordinært oppfriskningskurs i førstehjelp på hvert løp, men Rally Hedemarken praktiserte dette etter ulykken. At hvert løp ikke gjør det, forstår jeg, men et slikt kurs er faktisk nyttig for noen og enhver i tide og utide. Meg bekjent har det ikke vært noe førstehjelpskurs denne sesongen, men det burde absolutt vært på plass en gang i ny og ne. Det styrker i alle fall underbevisstheten med tanke på sikkerheten hos oss utøvere i alle fall.

Rally Hedemarken frontet også at det skulle vektlegges fokus på sikkerhet under løpet i fjor. Som nevnt, ble masser av sperrebånd satt ut, flere vakter enn planlagt ble engasjert, og kontrollbilene var, etter det jeg kjenner til, strengere enn før. Er det slik at det må en dødsulykke til for at folk og fe skal forstå nødvendigheten ved sikkerheten, egentlig?

Den dag i dag plasserer folk seg hvor enn de måtte, uten noen anelse om at rallybilen faktisk kan dra av på det stedet. NBF har pålagt hver arrangør å ha plakaten over forbudte steder i programbladet til løpet, men det ser ikke ut til at det hjelper for tilskuerne ute i skogen. I rallybilen har jeg sett folk gående i løypa, jeg har sett de farlig nærme i yttersving og jeg har sett folk stå tett inntil veien. Selv om veien går rett fram, er det ingenting som tilsier at det er fysisk umulig å dra av.

Så for all del; glem ikke det som skjedde i Larvik. Hvis du som tilskuer ikke forstår risikoen ved å stå farlig til ute i løypa, kan du være den neste som blir påkjørt og drept. Og det vil nok også være det siste vi ser og hører til av norsk rallysport.

Foto: Pressemelding

Rally er et kroneksempel på hvor økonomisk absurd denne sporten kan være. Sist vi hadde en nordmann som kjørte internasjonalt rally uten minus i lommeboka, var Petter Solberg, som de fleste vet. I stedet for å kjøre gratis eller betale flere svimlende millioner kroner, kunneSpydeberg-gutten le hele veien til banken, bare for å møte opp med hjelmen under armen og gjøre det morsomste han vet. Sist det skjedde var i 2008. Dette året har han brukt 40 millioner kroner i et eget privat team. Så fort snur de økonomiske omstendighetene i denne sporten.

Henning Solberg har som de fleste vet brukt lommeboka til Expert, og kjørt langt i fra gratis eller på lønnsslippen til Ford. Noen direkte fabrikkfører har han vel heller ikke vært, men heller fungert under satelitteamet til Ford. Men med alle de tekniske problemene han har fått i motsetning til sine merkekamerater, er det ingen grunn til å tro at storebror Solberg har fått noen særlig fabrikksstøtte.

Derfor kan vi konkludere med at rallysporten ikke har hatt noen nordmenn som har kjørt rally internasjonalt uten å se de røde tallene i hvitøyet.

Det folk ikke ser ut til å vite, er at Norge har en ny fabrikkfører som kjører uten minus i økonomien. Den kontrakten Andreas Mikkelsen har signert for Skoda kan være gull verdt for 21-åringen i framtiden, ved at Skoda forhåpentligvis blir med på WRC-leken etter det nye reglementet. Foreløpig er det kun S2000-klassen, og i IRC-mesterskapet, så Mikkelsen vil ikke konkurrere om noen offisiell verdensmestertittel denne sesongen. Men i Skoda får han altså kjøre uten å tenke på gjelda eller om han har fått nok fra sponsorene, han slipper å tenke på kostnader rundt dekk og drivstoff, totalvrak eller ei. Det må være enhver rallyførers drøm å kunne ha denne luksusen, og den har altså ingen norsk nordmann fra Norge opplevd siden Petter Solberg gråt seg igjennom den siste tiden hos Subaru.

Pressemelding: Andreas Mikkelsen kjører for Skoda UK i 2011

Det rare er forsåvidt at Skoda Norge tilsynelatende ikke har blitt med på Mikkelsens satsing, men detaljer i kontrakten skal jeg ikke uttale meg om da jeg ikke kjenner til dem. Eneste jeg vet er at Mikkelsen fortalte til meg at satsingen er hundre prosent gratis for ham selv. Det er nemlig Skoda United/Kingdom som har engasjert Mikkelsen i satsingen neste år. Citroen Norge har jo til gjengjeld en stor betydning for Petter Solbergs private team, mens Oslo-gutten Mikkelsen altså nyter engelske pund for å drive med det beste han vet. Det er likevel godt å vite at Erik Veiby fra Kongsvinger er med på leken som manager videre, for det er vel strengt talt hans fortjeneste at Mikkelsen er der han er i dag. Veiby dro jo han opp fra søla før 2009-sesongen, da pappa Mikkelsen sa takk for seg under datidens relativt ambisiøse satsing på rally.

Mikkelsen har uten tvil kjørt alternativsporet på en svært effektiv og klok måte, og får lønn for strevet i dag. Gratulerer!

Som journalist har jeg stort sett tatt ansvaret for dekningen av majoriteten av bilsport og annen motorsport i glåmdalsdistriktet. I tillegg har jeg også fulgt med på nasjonal og internasjonal bilsport i mange år, som jeg ikke nødvendigvis har dekt journalistisk sett.

Gjennom denne bloggen vil jeg ta for meg det som skjer i motorsportens verden, med hovedfokus på bilsport. Alt fra lokale løp på lokale motorbaner, til europamesterskapet i rallycross eller verdensmesterskapet i rally. Det skjer mye på bilsportfronten i disse tider, og jeg håper DU også er engasjert i det som rører seg hos Petter og gutta for tiden.

Da denne bloggen var i drift tidligere, var det åpent for å publisere bilder og arrangementer. Bare fortsett med det dersom dere har noe å bidra med. Det styrker bare bloggen! :)

Kom gjerne med kommentarer og innspill på det jeg skriver om, hva jeg burde ha skrevet om, og hva du liker eller ikke liker av det jeg setter ord på – enten det er her på bloggen eller i avisen!

Join diskusjonen da, vet du ;-)

Denne siden ble vel laget for å overta det forum som var på Racing før.

Føler man i redaksjonen at det er blitt det man trodde og håpet ?

Hva med brukerne forøvrig, er dette et format man er happy med ?

Hva kan gjøre det bedre ?

Hei
Her kan dere lese mer om Elises minnefond og foreldrenes ønske.

Facebook siden er her….

Sportsnyttnr4-1B

Hei
Nytt nr. som PDF han du laste ned her

To our international readers, new on
Colin Clark Fanclub:
Read Colins june note now: Greece Blog. life has its turns and WRC…

Action-Aurskog

Mads Østberg var den store favoritten til å vinne Aurskog Høland Rally – og østfoldingen innfridde. Mer dramatisk ble det for Morten Østberg. Han måtte bryte etter å ha kollidert med en elg.

Aurskog Høland Rally ble en viktig gjennomkjøring før Akropolisrally kommende uka. For første gang hadde Mads Østberg nemlig med seg sin nye kartleser Jonas Andersson. Og samarbeidet med svensken fungerte meget bra. I en eldre utgave av Subaru, var de i en klasse for seg. Ned til Anders Grøndal på andreplass, skilte det 1,16 minutter.

– Det ble litt småjusteringer av bilen under veis, og vi fant et brukbart oppsett til slutt. På den siste etappen fikk vi skikkelig flyt, så vi avsluttet løpet på en god måte, forteller Mads, som vant den avsluttende etappen med 32 sekunder.

STCC

I slutten av august er det igjen duket for en gedigen fartsfest på Vålerbanen. Skandinavias fremste og mest profesjonelle racingserie, Swedish Touring Car Championship (STCC), vender tilbake til Norge.

28.-30. august blir en drømmehelg for motorsportinteresserte. Tre dager til ende blir det fartsfest på Vålerbanen. Arrangørene har valgt å kalle festen for Våler Race Days – og rosinen i pølsa blir STCC.
– Dette blir det desidert største racingstevne som arrangeres i Norge i 2009. Av motosportarrangement er det bare Rally Norway som overgår STCC-runden på norsk jord i år. Vi er stolte av å være vertskap for STCC-sirkuset og den eneste STCC-runden som arrangeres utenfor Sverige, forteller en entusiastisk Trygve Schjerpen, driftssjef for årets arrangement. Det er femte gang STCC kommer til Vålerbanen. Fjorårets runde ble en skikkelig folkefest og en verdig markering av Vålerbanens 15-årsjubileum. Det ble anslått at nærmere 10 000 mennesker var innom portene i løpet av racinghelga i fjor, og det var ny rekord for et norsk racingstevne.
Selv om STCC er et svensk mesterskap, er det økende interesse for mesterskapet i Norge. Mye skyldes at vi har nordmenn med i hovedrollene.
Både Tommy Rustad (Volvo) og Thomas Schie (Chevrolet) er med og kjemper i toppen – og begge er gode nok til å gå helt til topps på hjemmebane.
– Jeg har opplevd mye innen racing, men nøler ikke med å si at STCC er noe av det mest profesjonelle jeg har vært borti, forteller Rustad, som vant STCC sammenlagt i 2000.
– Samtlige team har flere heltidsansatte personer, og jeg er imponert over hvor profesjonelt mesterskapet er blitt. De som setter pris på motorsport bør komme til Vålerbanen for å oppleve virkelig kvalitet, legger Schie til.
I tillegg stiller Norvald Haaland i motorsykkelklassen Pro Superbike. I fjor endte Yamaha-føreren på andreplass sammenlagt – kun ett poeng fra seieren.
–Våler Race Days blir mye mer enn STCC. Blant annet blir det arrangert en runde i Subaru-cupen. Deltakerne i cupen, med rallytalentet Andreas Mikkelsen i spissen, skal i løpet av året kjøre syv rally- og fire baneløp, samtlige inngår i NM-runder i rally og baneracing. I tillegg kan vi blant annet by på Gatebil Extreme og driftingoppvisning. Vi jobber også med andre go’biter, så jeg kan garantere at det blir begivenhetsrike dager for de motorsportinteresserte som legger turen til Vålerbanen, forsikrer Schjerpen.

Henning2

Henning Solberg imponerte stort i sin rallycross-debut under Rallycross Norden med sin Ford Fiesta.

Bør rett og slett Henning bytte beite og satse på rallycross enn rally

At Henning skulle kjører “skjorta” av de fleste i sin rallycrossdebut, var vel i overkant av hva vi kunne forvente. Det gjorde han faktisk. Bilen gikk som ei kule og Henning storkoste seg bak rattet. Han ga publikum det de var kommet for å se, nemlig masse action og spenning. Henning er skapt for rallycross og rallycrossen trenger en mann som Henning. For når status skal gjøres opp, har vel ikke Henning innfridd forventningene i rally-VM.

Hva mener du? Bør Henning satse på rallycross-EM i fremtiden?